Det var en tidlig morgen jeg voknet av at solen skinte gjennom de lyse gardinene i soverommet mitt. Jeg tok på meg den lyserosa morgenkåpen og gikk ned for å spise frokost.
På vei ned fløy den nyderlige duften av mamma sine hjemmelagde vafler med syltetøy, gjennom neseborene mine.
“God morgen Lucy, har du sovet godt?” spurte mamma. Jeg bare smilte og nikket vennlig, alle de andre hadde allerede satt seg ved spiseboret. Jeg satte meg ved siden av søsteren min Maria.
Jeg og Maria er tvillinger, vi er begge 15 år og har rødt krøllete hår.
Jeg skulle akuratt til å ta den første biten av vaffelen min da mobilen min ringte.
“Kan jeg ta den?” spurte jeg. “Greit hvis du må” svarte mamma smilende
Jeg så at det sto Louise med rosa løkkebokstaver på skjermen til smartphonen min.
“Hei, blir du med på kjøpesenteret de har salg i dag 1/2 pris på allt!” småskrek Louise ivrig.
“Greit, hvor og når skall vi møtes?” spurte jeg.
“Møt meg på bussholdeplassen kl 12:00 passer det ?” spurte Louise.
“Ja, ser deg der” svarte jeg.
“Hade” sa Louise litt småtrøtt.
Klokken var bare 09:00 og jeg var ferdig med å spise alle de 5 vaflene mine, det var utrolig at jeg klarte å spise så mange fordi jeg var kjempe tynn og veide ikke mere enn 47kg. Hva skulle jeg gjøre de 3 timene til shoppingturen sammmen med Louise.
Jeg bestemtemte meg for å skru på pc-n og sjekke ut dette salget Louise snakket om. “Wow!” tenkte jeg. Tenk at de har satt ned prisen på alle varer i hele IM’s shoppingsenter alt er jo 1/2 pris. De har jo til og med satt ned prisen på den buksen jeg hadde lyst på nå koser den jo bare 250kr.
Jeg ble avbrutt i katalog tittingen min av at Louise ringte.
“Har du dratt?” spurte Louise.
“Nei” svarte jeg.
“Du burde dra nå bussholdeplassen er jo 10 minutter vei fra huset ditt og klokka er 11:45”sa Louise.
“Ok, “Hade” “Hade”
Jeg tok fort på meg de trange jeans buksene og den nye gjennomsiktige, hvite blondetoppen min. Jeg tok opp vesken fra gulvet, puttet mobilen og lommeboka oppi. Før jeg skrudde av pc-n så jeg at klokka var 11:50, jeg suste ned trappen.
“Hvor skall du i den farten?” spurte mamma.
Jeg somlet litt med å svare “jeg skall til kjøpesenteret med Louise”.
Louise sto som regel og ventet på meg på meg på bussholedeplassen. Jeg løp det siste stykket. Hun smilte til meg og vinket diskre. Da jeg var framme på bussholdeplassen var jeg så andpusten at jeg pustet og peste som et damplokomotiv.
“Hei” sa den vennerlige stemmen til Louise.
“Hei” sa jeg mens jeg prøvde å få igjen pusten.
“Løp du hele veien” spurte Louise mens hun holdt tilbake en lett latter.
“Nei, bare det siste stykket” svarte jeg og måtte le.
“Der er bussen, hvis du vill ha litt ekstra trening kan du løpe etter bussen mens jeg sitter på” sa Louise og prøvde å holde tilbake latteren.
Jeg slengte på de røde krøllene mine “Jeg kan, men jeg vill ikke” sa jeg triumferende. Vi gikk på bussen.
Da vi var framme. Gikk vi inn i kjøpesenteret. Jeg så bare kjempe mye konfetti, Hawaii blomster og at to hula-damer kom mot oss med to blomsterkranser. Jeg hørte en mørk og fyldig stemme si “Dere to har nettop vunnet 2 enveisbilette hver den ene er til Hawaii den andre er til hjemreisen” “Hva med hjemreisen” spurte jeg “Dere får gå på privatskole der og kommer til å fly i ca 3 timer og alt er helt gratis, dere må bare skrive under her” “Jeg tror vi må skjekke med foreldrene våre først, kan vi ta med skjemaene hjem og etterpå sende de til dere i posten?”spurte Louise “Nei dere må skrive under nå hvis dere vill ha turen til Hawaii”svarte den mørke stemmen. Vi skrev under uten å tenke oss om.
Da jeg kom hjem fortalte jeg mamma og pappa alt.
“Hæ, nei du kan ikke dra” utbrøt mamma vanntro.
“Men jeg har jo allerede skrivd under så jeg må dra” sa jeg
“Det går ikke uansett kan jeg ikke la deg bare fly sånn rundt omkring i et privatfly” sa mamma
“Det er nok helt trygt” forsikret jeg mamma.
“Har du tenkt på skolen?” spurte pappa.
“Ja, jeg skall gå på privatskole sammen med Louise” svarte jeg.
“Vel….det ser jo ut som en bra mulighet for deg, men jeg hvet ikke” sa mamma.
“Jeg og mamma må nok snakke om det” sa pappa. Mamma bare nikket.
Jeg gikk opp trappa og gikk inn i rommet mitt. Jeg satte meg på senga og klemte hodet mot puta. Jeg kjente med ett at jeg ble deppa. Mamma og pappa pleide alltid å snakke og tenke så utrolig lenge. Jeg så på skjermen til mobilen min. 4 ubesvarte samtaler fra Louise. Jeg ringte henne tilbake.
“Hei” sa jeg
“Hei, hvorfor tar du ikke telefonen”spurte Louise
“Jeg spurte mamma og pappa om vi kunne dra” svarte jeg
“kan du dra?” spurte Louise
“Jeg hvet ikke enda de skulle tenke på det” svarte jeg
“Ok”
“Hade”
“Hade”
Neste morgen våknet jeg av den søte duften av nystekte boller. Jeg gikk ned trappa og det første jeg tenkte å si var om jeg fikk lov til å dra. Jeg satta meg på stolen ved siden av Maria som vanlig og tok meg en bolle. Etterpå spurte jeg “Har dere tenkt over det, kan jeg dra sammen med Louise?” “Vell….” sa mamma og så på pappa og smilte “Ja du kan dra” sa mamma. Jeg hoppet opp og ga dem en klem hver og sa “Tusen takk” og kunne ikke slutte å smile.
Jeg ringte Louise og småskrek i telefonen “Jeg fikk lov”
“Så bra” sa Louise ivrig
“Hva med deg, fikk du lov?” spurte jeg
“Ja” småskrer Louise ivrig
“Så bra, jeg skall begynne å pakke nå vi må nok pakke en god del klær siden vi skall hvere der i ca 1 måned” opplyste jeg Louise
“Jeg skall også begynne å pakke nå så hade” sa Louise
“Hade”
Må ha med meg liste
Rosa lipgloss med godteri smak
Sminken min
|Sommer kjolen med de fine blondene
De brune sandalene mine fra shoe for you
Den blå neglelakken min som lukter blåbær
Parfyme
Den fine jeansshortsen med blondekant på lommene
Den 1/2 gjennomsiktige hvite t-shorten min
2 pk tyggis med jordbær smak
Hårstrikker
Og mye annet
Hvis jeg skrev hele “Må ha med meg” listen min ville du nok aldri bli ferdig med å lese den.
Dagen var kommet. Jeg og Louise satt i flyet “Dette er så spennende tenk at vi flyr med et privatfly og skall gå på privatskole i en hel måned” sa Louise uten å slutte å smile. “Jeg er helt enig dette blir så kult vi skall jo også bo på hotell” sa jeg og smite.
“Ja vi kommer til å bli totalt bortkjemt” sa Louise “Oj kjenner du også at det homper”sa jeg og sluttet og smile “Ja” svarte Louise litt småredd “Vi går og sier det til piloten” foreslo jeg “Ok” sa Louise
“Hvor er piloten” sa jeg
“Det er jo ikke noen pilot her” sa Louise og begynnte nesten å hulke.
“Vi kommer til å styrte” sa jeg og Louise i kor, mens tårene presset på.
“Jeg har liksom ikke lyst til å hvere i et fly som styrter og ikke har noen pilot” tenkte jeg. Mens jeg og Louise hulket og gråt hørte jeg et brak. Jeg så ut gjennom vinduet og så at vi hadde landet i midten av ingenting.
“Louise vi har landet” sa jeg lettet. Vi gikk ut av flyet.
“Hvor er vi” spurte Louise. “Jeg hvet ikke, men dette ligner ikke på hotellet vi skulle bo på” sa jeg.
“Jeg ringer hjem, mamma og pappa hvet sikkert hvordan vi kan komme oss hjem” sa Louise. “Det er nok ikke dekning her” sa jeg deppa.
“Vi må jo komme oss hjem på en eller anen måte” sa Louise og begynnte å gråte igjen.